Hvordan bestille dåp og valg av faddere

Kirkene i Skien har elektronisk dåpspåmelding. Her finner man oversikt over aktuelle datoer i de ulike kirkene. Dere kan selv registrere forespørsel om dåp på ønsket gudstjeneste. Forespørsel om dåp kan også rettes til kirkekontoret 35581180. Man kan fritt velg hvilken kirke man ønsker å ha dåpen i, men det er menigheten på bostedet som har ansvar for samtale og senere oppfølging.

 

Det er forskjellige typer gudstjenester og ikke alle er planlagt med dåp, det er også forskjell fra sted til sted på hvor mange dåp man tar i mot til en gudstjeneste, det er derfor en fordel å være tidlig ute med å bestille tid.
Ved bestilling trenger vi opplysninger, som navn, fødselsnummer, adresse, foreldrenes navn, faddere osv.
 
Foreldrene får tilsendt fra folkeregisteret et skjema som gjelder navnvalg, det er viktig at dette returneres til folkeregisteret før barnet skal døpes i kirken.
 
I vår kirke er det en ordning at det i tillegg til foreldrene skal det være minst to faddere. Minst 2 fadderne må være tilstede ved dåpshandlingen.
Faddere må være fylt 15 år og må være medlem av Den norske kirke, eller andre kristne kirkesamfunn. De som er faddere må kunne stå inne for Den norske kirkes lære om dåp og barnedåpspraksis.
 
Presten der dere bor vil ta kontakt med dere rundt en uke før dåpsdag, og avtale tid for en dåpssamtale.
Denne samtalen skjer enten på menighetskontoret, eller hjemme hos dere.
 
Velge faddere
Når et barn skal døpes, velger foreldrene faddere. De fleste foreldre er nøye med hvem de velger. De vil gjerne ha faddere som kan bety noe positivt for barnet, som kan følge det i oppveksten og være en voksenperson som bryr seg om barnets beste. Derfor er det en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder.
Tradisjonen med faddere går helt tilbake til det andre århundre da barn av kristne martyrer fikk nye ”foreldre”. I flere hundre år var det vanlig i vår kirke at en av fadderne bar barnet til døpefonten. Noen steder praktiseres denne skikken fortsatt. Tilsvarende gjelder tradisjonen med såkalt ”luefadder”, en fadder som tar av dåpslua før dåpen, enten i kirkebenken eller ved døpefonten.
Det er en ære å bli spurt om å være fadder. Mange ganger vil fadderne tilhøre den nære familie og representere ulike generasjoner. For andre er det naturlig å velge venner av familien. Meningen med faddere er at de skal hjelpe til at barnet får kristen opplæring. Nedre aldersgrense er 15 år og fadderne må enten være medlemmer av Den norske kirke eller et kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp.
 
Minst to faddere
Den døpte skal ha minst to faddere. Foreldre kan ikke være faddere. Minst to faddere må være til stede ved dåpshandlingen. Det er fint om fadderne har mulighet til regelmessig kontakt og til å være en støtte for både barn og foreldre.
 
Fadderne er ikke alene om sin oppgave. Sammen med hele kirken – spesielt den lokale menighet skal de ”be for barnet, lære ham/henne selv å be, og hjelpe ham/henne til å bruke Guds ord og Herrens nattverd”, som det heter i dåpsliturgien.
 
Faddere er noe spesielt 
Den døpte får ofte et spesielt forhold til fadderne sine. Faddere kan bidra til at dåpsdagen blir feiret som en litt annerledes fødselsdag der en snakker om det som skjedde ved dåpen. For de døpte er det også trygt å vite et det er noen som bryr seg spesielt om dem og ber for dem.
Hva en fadder ikke er
Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold.

 

Powered by Cornerstone