Planlegge vielsen

Brudeparet kan være aktivt med i planlegging og gjennomføring av vigselsseremonien. Dette gjelder både prosesjonen, valg av bibeltekster, salmer og musikk og eventuelt tenning av lys. Dessuten kan de være med på å bestemme rammene rundt ekteskapsløftet, overrekkelsen av ringer og forbønnen for brudeparet.

 

Det er også mulig med kulturelle innslag som understreker brudeparets bakgrunn. All planlegging må skje i samarbeid med prest og organist/kantor. Disse har ansvar for å godkjenne innholdet i seremonien.
 
Pynting av kirkerommet
Ofte er det flere vigsler i samme kirke samme dag. På kirkekontoret kan man, ca 1 måned før vigselen, få oppgitt hvilke andre som skal ha bryllup, slik at man kan ta kontakt og snakke om pyntingen. Kirken åpnes en time før første vigsel, da er det anledning til å pynte til vigselen(e)
 
Valg av musikk 
Organisten har ansvar for å godkjenne musikken som skal brukes ved vigselen. Hvis brudeparet har ønsker om spesiell prosesjonsmusikk eller andre sang/musikkinnslag, er det viktig å ta kontakt i god tid med organisten. Dette gjelder både godkjenning av musikkinnslag og tidspunkt for øving. Vær oppmerksom på at det om sommeren brukes en del vikarer for de faste organistene. 
 
Prosesjon
Skal det være brudepiker og brudesvenner i prosesjonen, må dette avklares på forhånd. Det er også anledning til å ha en større prosesjon med forlovere og prest. Prosesjonen skal ende ved alteret. Det må også avtales om både brudepar, foreldre og forlovere skal sitte på egne stoler framme foran alterringen. 
 
Før utgangsprosesjonen går presten ut av alterringen og gratulerer brudeparet, forlovere og foreldre. Brudeparet går først i utgangsprosesjonen, deretter brudepiker og svenner, så forlovere og foreldre og til slutt resten av gjestene. 
 
Skriftlesning, salmer og taler 
Den første delen av vigselen er den spesifikt kirkelige. Etter prosesjon og velkomstord er det en felles salme og/eller solosang før skriftlesning og tale. Familie og venner som ønsker å delta i seremonien, kan for eksempel lese fra Bibelen. Etter talen er det gjerne en salme eller et musikkinnslag før selve vigselshandlingen. 
 
Ekteskapsløftene
Brudeparet kan velge mellom to ulike måter å avlegge ekteskapsløfte på. Den tradisjonelle måten er at presten stiller to spørsmål til hver av brudefolkene og de så svarer ja. Den andre måten er at brudefolkene selv fremsier ekteskapsløftene ved å gjenta etter presten: Jeg tar deg, NN, til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss. 
 
Ringene 
Det er mulig for brudeparet å gi hverandre ringer under vigselen. Da skjer overrekkelsen etter at presten har sagt: ”Gi nå hverandre ringene, som dere skal bære til tegn på løftet om troskap”. Alternativt kan brud og brudgom gjenta følgende etter presten: NN, jeg gir deg denne ring som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap. 
 
Forbønn for brudeparet
Forbønnen kommer etter løfteavleggelsen. Brudeparet går fram til alterringen og kneler mens presten legger hånden på hodene deres. I tillegg til presten kan også noen av gjestene være med og be for brudeparet. Det er mulig å velge mellom ulike bønner eller be en bønn som brudeparet selv har vært med på å utforme. I tillegg til bønnene kan det tennes lys og synges en bønnesalme. Etter forbønnen ber alle Fadervår.
 
Valgmuligheter
Hvordan skal vigselen legges opp? Brudeparet kan gi sitt eget bryllup sin personlige profil.
På flere områder har brudeparet mulighet til å velge. Derfor bør prest/kantor og brudepar starte planleggingen av kirkebryllupet i god tid. Valgmulighetene kan oppsummeres i åtte punkter:
 
1. Skriftlesninger.- som f. eks. brudeparet selv har skrevet eller ønsker. Her kan de gi uttrykk for sine håp og tanker om livet som ligger foran dem. Det gis også mulighet til lystenning under forbønnen. Hvem skal foreta den? Søsken? Foreldre? Forloverne? Venner? Og hvordan skal lystenningen skje? Hvis en vil, kan det synges en bønnesalme mens brudeparet kneler på alterringen. Hva ønsker brudeparet?
 
6. Musikk/symbolhandlinger. Deltakerne i bryllupsfølget og andre kan medvirke med musikk, høytlesning eller andre kulturelle innslag. Her gis mulighet for kreativitet og deltakelse for å gjøre seremonien enda mer personlig. Det kan her f. eks. åpnes for elementer som understreker brudeparets etniske bakgrunn. Der den ene part har en annen kirkelig tilhørighet enn Den norske kirke, kan det her åpnes for deltakelse fra vedkommende kirkesamfunn.
Enkeltelementer i seremonien - som musikk, opplesning og andre innslag - skal utformes i samsvar med at et kirkebryllup er en kirkelig handling av gudstjenestelig karakter. Men det er åpning for kreativitet, der brudeparet kan få gi seremonien sitt personlige preg. Hva ønsker brudeparet?
 
7. Bryllupsmesse. I Den romersk-katolske kirke feires alltid et kirkebryllup som en messe, dvs. at det inngår nattverd i kirkebryllupet. Nå er det også blitt mulig i Den norske kirke. Ønsker brudeparet en bryllupsmesse? 
 
8. Prosesjonene. Spørsmålene er i dag gjerne: Skal brudeparet gå inn sammen eller skal bruden og hennes far gå sammen? Skal det være med brudepiker og brudesvenner? I veiledningen til ordningen for vigsel heter det: Dersom det er ønskelig, kan brudeparet, en eller begge, forlovere, representant(er) for familiene, liturg (dvs. prest) og andre gå inn i kirken i prosesjon. Hva ønsker brudeparet? Det listes opp en rekke forslag i ordningen for vigsel. I praksis står hele Bibelen til disposisjon for å finne tekster som passer for det bryllup det gjelder. Hva skal leses? Er det tema som betyr noe spesielt for brudeparet? Er det noe brudeparet vil legge spesiell vekt på?
 
2. Skriftlesningene kan leses av medlemmer av bryllupsfølget. Hva ønsker brudeparet? Skal bror eller søster lese? Mor og/eller far? Forloverne? Venner? Andre i familien? Eller vil brudeparet helst at presten skal lese?
 
3. Ekteskapsløftene kan inngås på to måter. Første valgmulighet har to spørsmål til hver av brudefolkene. Andre valgmulighet er at brudefolkene selv fremsier ekteskapsløftene. Det skjer ved at brudgom/brud gjentar etter presten: Jeg tar deg (navnet) til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss. Hva ønsker brudeparet?
 
4. Overrekkelse av ringer. Det er mulig å ta på ringene under seremonien. Om en ønsker det, kan brudgom og brud ledsage overrekkelsen av ringene ved selv å framsi følgende etter presten: NN, jeg gir deg denne ring som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap. Hva ønsker brudeparet?
 
5. Forbønn for brudeparet. Brudeparet kommer fram til alterringen og kneler under forbønnen. En kan velge mellom to ulike forbønner. Dessuten kan det tilføyes en fritt formulert bønn
Powered by Cornerstone