Planlegge gravferd

I dag kan et begravelsesbyrå ta seg av mye av det praktiske rundt en gravferd. De(n) pårørende anbefales å ta seg litt tid til å kjenne på og snakke om hvilke deler av forberedelsene en ønsker å gjøre selv. Her kan kirkelig ansatte, både prest og diakon, være gode samtalepartnere. Byrået vil være behjelpelig med navn på den prest som skal forrette ved gravferden. Det er prosten i Skien som har ansvar for å tildele prest til gravferden. Det er vanligvis den lokale prest ved avdødes bosted som forretter.

 

Det er kirkevergen i Skien som er ansvarlig for daglig drift av begravelsestjenesten, og kirkegårdene i Skien kommune. På kirkekontoret kan man få hjelp til spørsmål vedr. begravelse/bisettelse, gravsted, festeforhold og lignende.
 
Etter bestemmelsene i gravferdsloven er det en person (kontaktperson for gravferden) som skal sørge for gravferden og ta de nødvendige beslutninger i forhold til hvor den avdøde skal gravlegges, hvilke gravferdshandling som skal velges og hvem som skal være fester for gravstedet.
Den som sørger for gravferden skal fremsette begjæring om gravlegging eller kremasjon og er ansvarlig for at det legges fram legeerklæring om dødsfallet.
Det er vanlig å få hjelp til dette av et begravelsesbyrå
 
En person over 18 år kan i skriftlig erklæring bestemme hvem som skal har rett til å sørge for sin gravferd, men finnes det ikke noen erklæring er rekkefølgen for hvem som har rett til å sørge for gravferden fastsatt i gravferdsloven.
 
Regelverket rundt gravferd og kirkegårder er fastsatt i Gravferdsloven, forskrifter til gravferdsloven og lokale vedtekter
 
 
Gravferd eller kremasjon
Det er også fastsatt at den som er over 15 år i skriftlig erklæring kan bestemme om en ønsker kremasjon, hvis dette ikke er gjort kan man likevel velge kremasjon med mindre det er kjent at dette var i strid med avdødes overbevisning og ønsker for gravferden.
Hvis ikke den avdøde selv har tatt en bestemmelse om kremasjon eller gravferd, må de pårørende (ved gravferdens kontaktperson) ta en avgjørelse ganske snart. Dersom de pårørende er uenige kan det være klokt å kontakte prest eller en annen man har tillit til og trekke denne med i samtalen.
Ved begravelse følges kisten ut til graven og seremonien avsluttes ved at kisten senkes ned i graven. Jordpåkastelsen skjer ute.
Ved en bisettelse foregår jordpåkastelsen som siste del av seremonien inne, og kisten følges ut til en bårebil som kjører kisten til et krematorium.
Kontaktpersonen for gravferden vil motta et brev når kremasjonen er utført og man kan da gjøre en avtale for urnenedsettelsen.
Loven gir anledning til askespredning. Da må det søkes fylkesmannen om tillatelse til dette.
 
Tidspunkt og sted
I Norge er det tradisjon for offentlighet rundt kremasjon og gravferd dersom ikke avdøde selv har gitt uttrykk for noe annet eller det er andre grunner. Vanligvis skal gravferden skje innen åtte dager etter dødsfallet, ønsker man å ha gravferden senere enn åtte dager må skriftlig søknad sendes kirkevergen. Tid og sted for begravelse/bisettelse må avklares med prostekontoret og kirkekontoret. Dersom man skal bruke et begravelsesbyrå er det vanlig at disse ordner med de nødvendige papirer og avklarer en rekke praktiske spørsmål på vegne av de pårørende (gravferdens kontaktperson).  
Mange familier har egne gravsted, men i en tid med stor mobilitet vil noen trenge litt. tid til å bestemme hvor den døde skal bli gravlagt. De fleste ønsker gravsted på en kirkegård de kan besøke forholdsvis regelmessig. Den som bor i Skien kommune (innenbysboende) kan gravlegges på hvilken som helst av kirkegårdene innen kommunen.
Også bosatte fra andre kommuner (utenbysboende) kan, etter avtale og mot betaling, gravlegges på kirkegårdene i Skien. Det er den avdødes adresse registrert i folkeregisteret på dødsdagen som avgjør om personen er innenbys eller utenbysboende. Hvis avdøde var bosatt utenfor prostiet følger det også med en avgift til prest. Dette faller bort hvis nærmeste pårørende er bosatt i prostiet.
Ved gravlegging av kiste kan en velge et enkelt gravsted, dette vil da være kostnadsfritt i 20 år for innenbysboende, det er den tiden graven er fredet, og graven kalles i den tiden for en frigrav. Ønsker man å feste en ekstra grav ved siden av (tilleggsgrav), koster det kr. 2100,00 for de samme 20 år.
Etter at fredningstiden er over kan man fornye gravstedet for 10 år om gangen.
Et gravsted kan bestå av flere graver, og defineres etter størrelsen, målt i hvor mange kister det er plass til. I en enkelgrav er det plass til en kiste, i en dobbel to osv.
Når fredningstiden er utløpt (hos oss 20 år) kan graven brukes på nytt.
 
Den som er ansvarlig for gravferden, må oppnevne en ”fester” for gravstedet.
Fester har eiendomsrett til gravstedet og er ansvarlig for at gravstedet og gravminne er i følge gjeldende regler.
 
Ved kremasjon kan urnen settes ned i en eksisterende eller en ny grav, det er plass til seks urner i en enkel grav.
Man kan også velge å sette ned en urne i en anonym urnegrav. Nøyaktig plassering vil da bare være kjent for kirkegårdsadministrasjonen. I Skien finnes denne muligheten på Nordre Gravlund.
Gravferdsloven forklarer rettigheter og økonomi i forbindelse med gravstedet. Gravferden annonseres gjerne i de aviser som blir lest av avdødes familie og kjente. Det er mest vanlig å bruke kors i annonsen når gravferden skjer fra kirke eller kapell, men det er også mulig å velge andre symbol
 
Båreandakt
De pårørende kan ha behov for å se den avdøde i kisten før gravferden. Dette kalles syning og kan avtales gjennom begravelsesbyrået. Kirken har en egen ordning for båreandakt knyttet til syningen. Hvis det er ønskelig at en prest deltar, kontaktes presten som skal forrette ved begravelsen om dette.
Planlegging av seremonien
I de fleste menigheter skjer planleggingen av seremonien sammen med den presten som skal forrette i gravferden og med et eventuelt byrå. Når presten får beskjed fra byrået eller prostekontoret, tar han eller hun kontakt med de pårørende. Hvis avdøde har gitt klart uttrykk for hvordan gravferden skal skje, bør det respekteres.
Ordningene for gravferd og kremasjon er regulert i kirkens gudstjenestebok. Det er viktig at pårørende sammen med prest og organist finner salmer, bibelord, musikk og andre innslag som gjør samlingen til en verdig avskjed og en god minnestund.
Start på sorgarbeidet
Samtalene mellom pårørende og kirkens ansatte er en viktig del av sorgarbeidet. Her vil momentene til minneordene blir avklart og dessuten om de pårørende eller presten skal framføre disse. Det må også avklares om det skal legges kranser på kista og hvem som eventuelt vil gjøre det. Også hvem fra familien som ønsker å takke de frammøtte ved graven, og hvem som vil være med å bære (når det ikke er kremasjon), blir gjerne avklart under planleggingen av selve seremonien.
Blomster eller minnegave
Døden skal ikke forskjønnes, men blomster er en måte å hedre den avdøde på. De fleste vil derfor bruke blomster når de pynter til gravferd., men det bør vises måtehold i bruk av blomster, kranser og liknende.
Noen ønsker en minnegave til et formål den avdøde har hatt et nært forhold til istedenfor blomster til pårørende og ved kisten.. Det bør framgå av dødsannonsen hva de pårørende ønsker. Dersom det skal samles inn en minnegave i kirken/kapellet er det de pårørende som er ansvarlige for dette. Byrået er normalt behjelpelige. Det er anledning til å samle inn gaven i kirkens våpenhus.
Minnesamling
Mange steder er det fortsatt vanlig å invitere til en minnesamling etterpå. I noen grad vil omstendighetene rundt dødsfallet avgjøre om man vil ha minnesamvær eller ikke. 
Når noen i nær familie eller vennekrets dør er det viktig å våge å snakke om tapet, sorgen, savnet og om håpet og himmelen. Slik kan fellesskapet for de som er igjen berikes. Kirken har et språk for dette som også kommer til uttrykk i søndagens gudstjeneste, i samtalegrupper og i sjelesørgeriske samtaler.
Powered by Cornerstone