Planlegge gravferd

Planlegge gravferd

Til etterlatte - ved dødsfall

Å miste noen kan være vanskelig. I tillegg til sorgen er det også mange praktiske spørsmål som må avklares. Det er ofte lettere å ta stilling til mange av disse spørsmålene dersom man har snakket om personlige valg og ønsker på forhånd. Artikkelen her er laget som en veiledning for dem som har ansvar for å ordne med begravelse eller kremasjon etter et dødsfall.

Idag kan et begravelsesbyrå ta seg av mye av det praktiske rundt en gravferd. De(n) pårørende anbefales å ta seg litt tid til å kjenne på og snakke om hvilke deler av forberedelsene en ønsker å gjøre selv. Byrået vil være behjelpelig med navn på den som skal forrette ved gravferden.
Det er kirkevergen i Skien som er ansvarlig for daglig drift av gravferdstjenesten, og gravplassene i Skien kommune. På kirkekontoret kan man få hjelp til spørsmål vedr. begravelse/bisettelse, gravsted, festeforhold og lignende.
Etter bestemmelsene i gravferdsloven er det en person (kontaktperson for gravferden) som skal sørge for gravferden og ta de nødvendige beslutninger i forhold til hvor den avdøde skal gravlegges, hvilke gravferdshandling som skal velges og hvem som skal være fester for gravstedet.
Den som sørger for gravferden skal fremsette begjæring om gravlegging eller kremasjon og er ansvarlig for at det legges fram legeerklæring om dødsfallet. Det er vanlig å få hjelp til dette av et begravelsesbyrå.
En person over 18 år kan i skriftlig erklæring bestemme hvem som skal har rett til å sørge for sin gravferd, men finnes det ikke noen erklæring er rekkefølgen for hvem som har rett til å sørge for gravferden fastsatt i gravferdsloven.
Regelverket rundt gravferd og kirkegårder er fastsatt i Gravferdsloven, forskrifter til gravferdsloven og lokale vedtekter
 
Begravelse eller bisettelse (kremasjon)
Det er også fastsatt at den som er over 15 år i skriftlig erklæring kan bestemme om en ønsker kremasjon, hvis dette ikke er gjort kan man likevel velge kremasjon med mindre det er kjent at dette var i strid med avdødes overbevisning og ønsker for gravferden.
Hvis ikke den avdøde selv har tatt en bestemmelse om kremasjon eller gravferd, må de pårørende (ved gravferdens kontaktperson) ta en avgjørelse ganske snart. Dersom de pårørende er uenige kan det være klokt å kontakte prest eller en annen man har tillit til og trekke denne med i samtalen.
Ved begravelse følges kisten ut til graven og seremonien avsluttes ved at kisten senkes ned i graven. Jordpåkastelsen skjer ute.
Ved en bisettelse foregår jordpåkastelsen som siste del av seremonien inne, og kisten følges ut til en bårebil som kjører kisten til et krematorium.
Kontaktpersonen for gravferden vil motta et brev når kremasjonen er utført og man kan da gjøre en avtale for urnenedsettelsen.
Loven gir anledning til askespredning. Da må det søkes fylkesmannen om tillatelse til dette.
 
Tidspunkt og sted
I Norge er det tradisjon for offentlighet rundt kremasjon og gravferd dersom ikke avdøde selv har gitt uttrykk for noe annet eller det er andre grunner. Vanligvis skal gravferden skje innen ti dager etter dødsfallet, ønsker man å ha gravferden senere enn ti dager må skriftlig søknad sendes kirkevergen. Tid og sted for begravelse/bisettelse må avklares med prostekontoret og kirkekontoret. Dersom man skal bruke et begravelsesbyrå er det vanlig at disse ordner med de nødvendige papirer og avklarer en rekke praktiske spørsmål på vegne av de pårørende (gravferdens kontaktperson).  
Mange familier har egne gravsted, men i en tid med stor mobilitet vil noen trenge litt. tid til å bestemme hvor den døde skal bli gravlagt. De fleste ønsker gravsted på en gravplass de kan besøke forholdsvis regelmessig. Den som bor i Skien kommune (innenbysboende) kan gravlegges på hvilken som helst av gravplassene innen kommunen.
Også bosatte fra andre kommuner (utenbysboende) kan, etter avtale og mot betaling, gravlegges på gravplassene i Skien. Det er den avdødes adresse registrert i folkeregisteret på dødsdagen som avgjør om personen er innenbys eller utenbysboende.
Hvis avdøde var bosatt utenfor prostiet (Skien , Porsgrunn, Siljan) følger det også eventuelt med en avgift til prest. Dette faller bort hvis nærmeste pårørende er bosatt i prostiet.
 
Båreandakt
De pårørende kan ha behov for å se den avdøde i kisten før gravferden. Dette kalles syning eller visning og kan avtales gjennom begravelsesbyrået.
Hvis det er ønskelig at en prest deltar, kontaktes presten som eventuelt skal forrette ved begravelsen om dette.
 
Planlegging av seremonien
I de fleste menigheter skjer planleggingen av seremonien sammen med den som skal forrette i gravferden og med et eventuelt byrå.  Hvis avdøde har gitt klart uttrykk for hvordan gravferden skal skje, bør det respekteres.
 
Blomster eller minnegave
Døden skal ikke forskjønnes, men blomster er en måte å hedre den avdøde på. De fleste vil derfor bruke blomster når de pynter til gravferd.
Noen ønsker en minnegave til et formål den avdøde har hatt et nært forhold til istedenfor blomster til pårørende og ved kisten. Det bør framgå av dødsannonsen hva de pårørende ønsker. Dersom det skal samles inn en minnegave i kirken/kapellet er det de pårørende som er ansvarlige for dette. Byrået er normalt behjelpelige. Det er anledning til å samle inn gaven i kirkens våpenhus.
 
Minnesamling
Mange steder er det fortsatt vanlig å invitere til en minnesamling etterpå. I noen grad vil omstendighetene rundt dødsfallet avgjøre om man vil ha minnesamvær eller ikke. 
Når noen i nær familie eller vennekrets dør er det viktig å våge å snakke om tapet, sorgen, savnet. Slik kan fellesskapet for de som er igjen berikes. 
Det er stille i rommet. Alles blikk trekkes mot kista som er vakkert pyntet, men likevel så naken. Buketter og kranser bærer sterke følelser fra de sørgende: Takk for alt. Umistelig. På gjensyn.
Les mer
Powered by Cornerstone