Gustav Adolf Lammers

Gustav Adolf Lammers

Prest, kunstner og opprører.

26.05.1802-02.05.1878

Ernst Anton Henrik Lammers var det yngste barnet en tysk offiser, som skal ha fått 32 barn! Han vokste opp i Danmark og ble yrkesmilitær. Noen av stillingen var også i Norge. Slik ble han gift med Seriane Malene Hagen fra Verdal. Sammen fikk de mange barn, også Gustav Adolf Lammers, f. 26.05 1802 i København. G.A. Lammers opplever altså som barn engelskmennenes terrorbombing av byen i 1806. Hans far ble i 1811 beordret tilbake til Trondheim, så Kristiania og til slutt festningskommandant i Fredrikstad.

G.A. Lammers begynte på Trondheims katedralskole som 11-åring, siden i Kristiania, for øvrig sammen med Nils Henrik Abel. Han søkte seg inn på den nystartede kongelige tegneskolen i 1819, og kom inn sammen med bl.a. Thomas Fearnley og Christian H. Grosch. G.A. Lammers er siden kjent som en god tegner og en habil maler, ikke minst mht å kopiere gamle mestere.

Lammers studerte teologi fra 1821 og møtte på fakultetet Grundtvigs teologi og lærte hva «gjenfødelse» var. Han glitret som student. Vakker, kjapp i replikken, musikalsk og en danseløve. Helt naturlig ble han en av lederne i studentersamfunnet, samtidig var han en ivrig sports- og friluftsmann. Sommeren 1824 gikk de Telemark på kryss og tvers, og nådde Gaustatoppen.

For første gang møtte han sorg og skuffelse da ei jente han var vilt forelska i og forlovet med, hevet forlovelsen samtidig med at han tok embetseksamen. På den tida begynte han å oppsøke kristelige miljøer, spesielt Brødremenigheten, som hadde sitt sete i Herrnhut i Sachsen. I Norge var det disse predikantene som tente misjonsgløden. Lammers ble venn med ledere: Niels Johannes Holm.

Våren 1828 kom Lammers som prest til hospitalet og tukthuset i Trondheim. Den sosiale og psykiske nøden på hospitalet og rundt hospitalkirken rystet Lammers. Der møtte han biskop Peder Olivarius Bugge. Hans kone var enda ivrigere herrnhuter enn sin mann og ble en viktig brikke i Lammers religiøse vekkelse.  På middag hos biskopen etter sin innsettelse, spurte bispinnen: «Ja, Lammers, De prekte riktig og godt i dag – men tror De nå også på det selv?»

Lammers viste seg som en stor forkynner. Kirken var smekkfull og Lammers var selv aktiv i å utvide den med galleri, og han malte et nytt alterbilde. Selskapslivet fikk han ikke tid til. Han giftet seg i Kristiania med Henriette Nicoline Rode i 1829, utgir et par teologiske fagbøker, selv om han ikke var så god med pennen. I sin kirkehistorie markerer han en merkelig opposisjon mot autoriteter av ulik kirkelig slag. Den og en salmebok ble anbefalt som oppbyggelig lesning av Henrik Wergeland.

Han tiltrådte som sokneprest i Bamble i 1836. Han ble valgt til kommunestyret og ble ordfører. Slik sørget han for at soknet kjøpte den privateide steinkirken, organiserte skolevesenet på nytt og foreldrene ble pålagt å sende sine barn på skole! 96 foreldre måtte møte i prestegården for å stå til rette for sin forsømmelse. 16 av disse måtte hentes av lensmannen! Som leder i fattigkommisjonen måtte han sørge for penger til ca 100 fattige, noe som ikke alltid var populært – hos giverne. Han tok opp igjen selskapslivet, bl.a. sammen med Wrigth i Langesund. Han ble valgt til Stortinget som en av fire fra Bratsberg amt i 1838, for øvrig sammen med sin seinere argeste motstander, Herman Bagger, og var i 1842 med på å oppheve konventikkelplakaten.

Nå kom tegneferdighetene menigheten til gode. Olavskirken var liten og forfallen. Lammers tegnet ny kirke i gotisk stil, med nettopp Grosch som departementets konsulent. Lammers malte korbildene, men sleit med Jesu ansikt i Getsemane, og endte med å male ham med bortvendt ansikt! Kirken ble innviet i 1845. Verre var det at Lammers og formannskapet gikk inn for å bruke stein fra Olavskirken til grunnmur. Da menigheten ville restaurere/bygge ny kirke i Gjerpen 20 år seinere, ble Lammers kontaktet, men hans forslag ble ikke godkjent, bl.a. en trekirke som erstatning for steinkirken. Han har tegnet flere kirker, bl.a. Hisøy, og stått for restaurering av kirker rent arkitektonisk.

Han var initiativtaker til ny landbruksskole på prestegården i Bamble, for øvrig bare i et par år. Men alt dette gjorde at Lammers ble innvilget sykepermisjon som ble benyttet til utenlandsopphold. Han malte mye i Roma, hverdagsmotiver.

I 1849 kom han til Skien som sokneprest, en by med svært store standsforskjeller. I de økonomiske kriseårene som fulgte, gikk det dårlig for borgerne og forretningsmennene, men derved fikk arbeiderne også dårligere kår. Alkoholavgiften var byens store inntektskilde, og konsumet til dels voldsomt. 13.mai var kirken fullsatt, og tilhørerne husker hans imponerende opptreden, kraftfulle tale og krav om kirkedisiplin!

Det har vært diskutert om hva som førte Lammers til en flammende botspredikant da han kom til Skien. Vi vet at han raskt oppsøkte Solum misjonsforening (stiftet i 1844) og at hans forkynnelse appellerte til haugianerne der. Der var vekkelsen forberedt. Lammers angrep drukkenskapen hos høy og lav, fråtseriet hos de rike og hykleriet ved den årlige altergangen. Så tok han initiativ til å bygge bedehuset på prestegårdens grunn. Han trengte plass til bibellesninger, misjonsmøter mm spesielt på kveldstid. Der fantes ingen klasseforskjell (jf. kirkestoler). Slik sett opptrådte han truende for embetsstanden. Ved den store brannen i 1854 (fra Lundetoppen og nesten hele Bratsberg, men ikke sentrum) gikk han i spissen for støtte til de svakeste i byen, som hadde mistet alt de eide. Han samlet krefter ved å ri og gå lange turer i naturen.

Blant de som sluttet med sitt selskapsliv og kom inn i Lammers innerste krets, hørte Alison Eckstorm med sine fire døtre og en handicappet sønn. De skulle seinere bli de bærende krefter, ved siden av Søren Tufte, i den kretsen som ble gjendøpere og ble ekskludert fra Lammers frikirkelige menighet.

Lammers møtte sterk motstand etter hvert, spesielt fra politiker og avisredaktør Herman Bagger. Men også «vanlige» folk reagerte. En kvinner skriver at Lammers tror han kan lese på folks ansikt om de er rettroende eller ikke. Han var glad i barn og unge, men eksaminerte konfirmantene hardt. Likevel bad enkelte av dem om å få gå ett år til for Lammers! Hans angrep på verdsligheten ble etter hvert mer direkte, og han truet med å gå på sjelesørgerisk besøk fra hus til hus i prestekjolen. Og hans venner så djevelens blendverk i en flott frisyre!

Også ytre misjon tente Lammers. I den grad at i Skien kom både enkens skjerv og rikes gullmynter i kollektkurven. Lammers sto midt i striden mellom lek og lærd i Misjonsselskapet og på misjonsmarken i Sør Afrika. Og i 1856 meldte Skien misjonsforening seg ut av Det norske misjonsselskap.

Da Lammers brøt med Den norske kirke i 1856, hadde dette en lang forhistorie, spesielt knyttet til absolusjonen (tilgivelsen ved skriftemålet) slik den ble praktisert. Hans samvittighet var truet og hans arbeidsbyrde for stor. Departementet skaffet ham en personell kapellan som skulle forrette den årlige nattverden. Også spørsmålet om barnedåpen ble brakt opp. Haugianerne blir urolige, en del av de nykristne vil gå lenger enn Lammers. Han kom på kant med biskopen, som irettesatte Lammers, og Lammers søkte avskjed 19.03.1856. Tre dager etter sin avskjedspreken 05.06.56, stiftet han Den frie apostolisk-christelige Menighet med en bekjennelse han selv hadde skrevet. 10 menn og 28 kvinner sluttet seg til menigheten.

Lammers reiser i Norge, Danmark, Sveits og Tyskland for å skaffe støttespillere, men oppslutningen er nok ikke slik han ønsket. Menigheten i Skien talte raskt 170 medlemmer, men opplevde allerede i 1858 et skisma, da 24 medlemmer ble ekskludert fordi de ville ha, og gjennomførte, gjendåp. Lammers nedla sin lederstilling og meldte seg ut av menigheten han hadde grunnlagt i 1860, to år etter at deres nye bedehus var innviet. Bare ni medlemmer fulgte ham tilbake til statskirken.

Lammers søkte igjen prestestillinger uten å få dem, vikarierte dog i Brunlanes en stund, flyttet til Langesund og holdt også gudstjenester der. Ekteparet Lammers reiste en del i utlandet, han hadde fått sin pensjon tilbake. De møtte Henrik og Susanna Ibsen i København og Dresden og kom godt overens med dem. På sine reiser og ellers tegnet og malte han. Et bilde av Jesu fødsel henger i Skien kirke. De flyttet tilbake til Skien, og Lammers ble kommunepolitiker i 1877, men døde allerede 2.mai året etter.

 

 

Liegata/Louises gate
Les mer
Powered by Cornerstone