En hjelp for de/den som har ansvar for en gravferd.
Det er mulig mange steder å avtale en siste syning før gravferden. Kirken/kapellet vil da være lukket. Syningen eller den siste samlingen ved kisten for de aller nærmeste bør skje i god tid før gravferden.
Tradisjoner har lagt vekt på at de nærmeste pårørende skal være på plass foran i kirke/kapell før noen andre kommer inn og setter seg. Det kan være en unødvendig stor følelsesmessig belastning å sitte for lenge ved kisten før gravferden starter.
Hvis det er noe en blir urolig for eller ønsker å endre like før gravferden, kan en henvende seg til byrå eller til kirketjener. Vanligvis kommer den som forretter inn og kondolerer de nærmeste når klokkene ringer gravferden inn.
Som pårørende skal en tillate seg selv å delta følelsemessig i selve seremonien slik det faller naturlig. Det kan være godt å minne seg selv og andre på at en gravferd ikke er en hendelse hvor man skal vise fram sin flinkhet eller ta seg sammen.
Vanligvis tar de som følger kisten ut på gravlunden med seg kransene når de går ut.
Det gir trygghet og samhørighet ikke å gå alene etter en kiste ut av kirke/kapell. Det er helt naturlig å holde hverandre i hendene eller ta tak i armen til en annen.
Senking av kisten er for mange den mest dramatiske hendelsen, enten det skjer i kapellet når det er kremasjon, eller ute på gravlunden. Noen som ikke helt har kommet i gang med sorgreaksjonene, får hjelp til å gråte og kjenne på fortvilelsen nettopp ved en åpen grav.
Særlig barn og unge, opplever det som viktig å få legge en blomst på kisten ute på gravlunden. Dette bør skje før kisten senkes.
På gravlunden er det den døde som går fra de levende, ikke omvendt. Det er derfor helt naturlig å bruke tid på gravlunden til å kondolere, snakke sammen og etter hvert sammen gå videre enten hjem eller til minnesamlingen.