En hjelp for de/den som har ansvar for en gravferd.
Den som nylig har mistet et nært familiemedlem, trenger et nettverk av mennesker å støtte seg på. Familie, venner, naboer og andre eventuelt presten kan være til hjelp. Røde Kors, frivillighetssentraler og mange menigheter har sorggrupper og angstgrupper som er åpne for nye deltakere.
Noen har tradisjon for å gå gjennom kortene som fulgte blomstene, ta kontakt med noen av de som kondolerte og kanskje ta vare på dødsannonse, kondolansehilsener, bilder og arket med salmene fra begravelsen. Noen velger også å legge ut en kondolanseprotokoll under begravelsen/bisettelsen hvor de som deltar skriver navnet sitt.
De fleste arbeidsgivere ønsker å ha en åpen dialog med ansatte som mister en av sine kjære. Det beste er hvis den som opplever sorg og savn, selv tar kontakt med sin arbeidsgiver enten før begravelsen eller like etter på. Det gjelder også når det ikke er behov for sykemelding eller velferdspermisjon.
Det tar tid før graven ”setter seg”, alt jevnes ut og det igjen blir vakkert på gravstedet. Mange synes likevel det godt og riktig å sette levende blomster på graven de første ukene etter en gravferd.
Hvis det ikke er ordnet i forbindelse med planlegging av gravferden, er tiden nå kommet til å bestemme seg for type gravstøtte og/eller inskripsjon på støtten. Selv om en i familien har hovedansvaret for gravferden, vil mange ha meninger om dette. Også her er det fint om barna og de unge i familien får være med i samtaler og avgjørelser.