Det er stille i rommet. Alles blikk trekkes mot kista som er vakkert pyntet, men likevel så naken. Buketter og kranser bærer sterke følelser fra de sørgende: Takk for alt. Umistelig. På gjensyn.
Alt har sin tid – også døden. De fleste knytter sterke, men ofte forskjellige følelser til møtet med døden. Likevel vil mange trekke fram ønsket om å ta avskjed og muligheten til å ta fram minner enten for å berike eget liv – eller lukke en historie.
Gravferden har stor betydning for en reell følelsesmessig avskjed med den døde. Den kan gi sorgen en retning som i sin tid og på en individuell måte omdanner sorgen til en ressurs i den enkeltes liv.Minneord, kransepålegging, lystenning, dikt, skriftlesing og bønner gir de som er med mulighet til å markere gravferden som en viktig begivenhet i familien og vennekretsen.
Når døden inntreffer
I dag er det mange som dør på sykehus og sykehjem. Der kan en få hjelp til å stelle den døde på en verdig måte og det er også ordninger for å markere at noen er døde. Det samme kan gjøres når noen dør i sitt hjem.
Ved ulykker og brå død vil det være behov for å snakke med politi, lege, ambulansepersonell og andre som kan lytte til spørsmål og gi konkrete opplysninger om hendelsesforløp og dødsårsak. For noen er det trygt å ha med en venn eller en prest som støtte i disse samtalene. I slike situasjoner kan det være viktigere å bringe på det rene hva som har hendt enn å være opptatt av det praktiske rundt gravferden.
